ATV-en gir unge på bygda frihet

På bygda er det ofte store avstander fra hjemmet til sosiale møteplasser – også i Selbu. Det er en tydelig sammenheng mellom dem som savner uformelle arenaer og dem som opplever transport som en stor utfordring. Dette kommer fram i UVIS-undersøkelsen. Mer om den senere i artikkelen. Slipper å være avhengig av andre Kristian Uglem, Oliver Skipnes, Sindre Krogstad, Jørgen Haarstad og Peder Græsli er elever ved Selbu vgs. For dem har ATV og moped blitt viktige framkomstmiddel og gir dem en ekstra frihet i hverdagen. – ATV gjør at vi kommer oss dit vi skal og slipper å være avhengig av at foreldre eller andre kjører oss. Dette gjelder både til og fra skolen, jobb og ellers på fritida, sier Haarstad. – Hvordan ville hverdagen ha sett ut dersom dere ikke hadde hatt ATV eller moped? – Da hadde vi blitt sittende mer hjemme og vært veldig avhengig av buss – som går veldig sjelden, sier Uglem. – De som ikke kjører ATV må ta buss, eller sitte på med foreldre eller andre som har førerkort, sier Skipnes. Viktig for å møtes – Kjenner dere dere igjen i at det er for få sosiale møteplasser i Selbu? – Ja. Det mangler steder hvor vi generelt kan møtes og være i lag, sier Krogstad. – Og så hadde det vært fint med et friområde der vi kunne kjørt og testet kjøretøyene litt mer. Alternativet er å kjøre på et jorde der grunneieren har gitt tillatelse – men det er jo ikke så mange som gjør det, sier Haarstad. – Peder, du er øverbygding. Opplever du at det kan være vanskeligere for unge ute i grendene for å komme seg rundt? – Øverbygda er jo litt lenger unna. Jeg bor nesten åtte kilometer unna sentrum, så ATV-en kommer godt med, sier Græsli. For mange ungdommer er ATV og moped et viktig alternativ til buss og foreldre som skysser. Foto: Svein Hilmo – Forferdelig urettferdig Sammenhengen mellom savnet etter sosiale møteplasser og transportutfordringer kommer fram i undersøkelsen Ung voksen i samfunnet (UVIS), gjennomført blant elever på Selbu vgs. hvert år siden 2014. NTNU-forskerne Anna Rapp og Jan Erik Ingebrigtsen står bak undersøkelsen. – Det er mange som savner møteplasser og som også savner transport, sier Anna Rapp og forklarer videre: – Mangel på transport begrenser dine muligheter til inkludering og ditt sosiale rom. Det er forferdelig urettferdig for bygdeungdom. De fratas muligheter til å sosialisere seg med andre og delta på ulike fritidsaktiviteter – enten de er organiserte eller uformelle. Dessuten er det forskjell mellom ungdommene. Noen foreldre kan skysse barna sine flere ganger i uka, mens andre foreldre ikke har mulighet til det, sier Rapp og legger til: – Det har vært en del fokus på råkjøring med ATV, og dette er et stort problem. Men jeg skjønner veldig godt at mange ungdommer må kjøre ATV for å komme seg rundt i bygda og sosialisere seg. Anna Rapp og Jan Erik Ingebrigtsen peker på at transportutfordringene slår ulikt ut blant gutter og jenter. Foto: Svein Hilmo Jentene har større transportproblemer I undersøkelsen svarer guttene at de jevnt over trives litt bedre i lokalsamfunnet enn jentene. Jentene forteller i litt større grad enn guttene at de savner sosiale møteplasser. Forskerne ser dette i sammenheng med transportutfordringer. – Jentene tar ikke traktorkort eller kjører ATV i like stor grad som guttene. Dette kan forklare hvorfor guttene har det litt bedre enn jentene og ikke mangler de uformelle møtestedene i like stor grad. Guttene kan lettere bevege seg rundt omkring i bygda, sier Rapp. – Siden færre jenter kjører ATV, får flere av jentene et transportproblem, legger Ingebrigtsen til. Flere av elevene som går på Selbu vgs. bor ute i grendene, og noen bor i Tydal. På grunn av personvernhensyn har forskerne valgt å ikke ta med hvilken grend i Neadalen informantene bor. Denne artikkelen inngår i en artikkelserie med utgangspunkt i UVIS-prosjektet om hvordan ungdom i Selbu trives, hva de savner og hvilke framtidsplaner de har. Les de andre artiklene her: