Skogen har fått propeller

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Mens det krangles så grantrærne drysser om hvordan skogen skal brukes og vernes, lander en drone ute i skogen. Den lager et hull i bakken, setter ned ei granplante, pakker jorda rundt rota og flyr videre. Det høres kanskje litt science fiction ut - og det er det også - men NRK viste denne uka hvordan plantedronen SkyPlanter testes som et mulig nytt verktøy i skogbruket. Teknologien er fortsatt på forsøksstadiet, men dronen er langt fra det eneste eksempelet. Laserskanning fra fly brukes til å måle skogen. Satellitter følger utviklingen ovenfra. Droner kartlegger arealer. Hogstmaskiner samler inn data mens de arbeider. Kunstig intelligens brukes til å tolke skogstruktur og gi bedre beslutningsgrunnlag. Ingen fare, skogbruket har fortsatt sagflis på buksa, men nå har det også algoritmer i lomma. Vi begynte tidlig Norge har drevet systematisk skogmåling i over hundre år. Da Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, var Norge først i verden med en landsdekkende skogtaksering. Forskere gikk ut i skogen med målebånd, høydemålere og notatblokk. I dag kobles de samme feltmålingene med laserskanning, satellittdata og avanserte modeller. Målestaven har fått laser, notatblokka har fått kunstig intelligens, men poenget er fortsatt jordnært. Nå kan vi lese skogen med en presisjon tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Norske forskningsmiljøer har vært tidlig ute med flybåren laserskanning og står sterkt innen fjernmåling, skogdata og presisjonsskogbruk. Forskningssenteret SmartForest samler forskning, næring og teknologimiljøer i en satsing med en ramme på 234 millioner kroner. Det er ganske langt unna forestillingen om en næring som helst vil gjøre alt slik bestefar gjorde. En drone med planteplikt Plantedronen er også et godt eksempel på hva teknologien faktisk skal løse. Etter hogst skal skogeieren sørge for at ny skog kommer opp. Bare i 2024 ble det plantet mer enn 48 millioner skogplanter i Norge. Mye av jobben gjøres fortsatt for hånd, ofte i bratt og tungt terreng. Prototypen som NIBIO og Syddansk Universitet utvikler, kan lande, lage plantehull og sette planten i bakken på under ti sekunder. Framtidige versjoner kan bruke kamera, laser og kunstig intelligens for å finne gode plantepunkter selv. Fra plantespett til dronesverm er et ganske langt sprang. Det betyr ikke at tusenvis av skogplantere kan pensjonere planteskoa neste vår. Batteritid, kapasitet og krevende jord setter fortsatt grenser. Teknologien må fungere ute i terrenget, ikke bare se imponerende ut på en skjerm. Det mest interessante ved teknologiutviklingen er kanskje ikke dronene. Det er presisjonen. Laserskanning kan fortelle oss mer om høyde, tetthet og struktur. Droner kan gi ferske bilder etter storm og tørke. Nye modeller kan analysere skogen ned på enkelttrenivå. Der kartet før viste en grønn flate, kan vi nå begynne å lese skogen lag for lag. Det gir et bedre grunnlag for planting, ungskogpleie, hogst, klimatilpasning og miljøhensyn. Norden har et forsprang Norge er heller ikke alene. Sverige og Finland har også sterke skogforskningsmiljøer og store verdikjeder som driver fram nye løsninger innen automatisering, maskinteknologi, skogdata og kunstig intelligens. Norden har mye skog, lange dataserier og en næring som faktisk kan teste teknologien ute i drift. Det gjør skogen vår til et laboratorium på flere millioner hektar. Her ligger også en norsk mulighet. Vi er gode på forskning og data. Vi har skogeiere og selskaper som er villige til å prøve nye løsninger. Utfordringen er å få flere av løsningene ut av forskningsprosjektene og over i produkter som kan brukes og kommersialiseres. Vi har plantet skog omtrent på samme måte i svært lang tid. Nå kommer en drone flygende og prøver å gjøre jobben. Det er et lite glimt av noe langt større. Skogen vokser fortsatt i sitt eget tempo. Rundt den går utviklingen raskere, og akkurat nå er norsk skogbruk i verdensklasse.