Slik kan Putin stoppes

KAN STOPPES: Et nytt geopolitisk landskap stiller nye krav til sikkerhet og totalforsvar, men hvis Norge tar de rette grepene raskt nok kan vi bygge ut et totalforsvar som er avskrekkende nok til å påvirke et russisk angrep. Foto: AP/NTB. Med Nato i ryggen og et sterkere totalforsvar, kan Norge avskrekke en framtidig aggresjon fra Russland. - Vi må handle raskt og riktig, sier norsk ekspert. I den reviderte langtidsplanen for Forsvaret er det vedtatt å bruke 1,854 milliarder kroner på oppbyggingen fram til 2036. Men flere peker på at Norge ikke kan bygge et sterkere forsvar, uten samtidig å bygge opp det samfunnet som skal holde Forsvaret i gang. - Vi står overfor en varig endring i sikkerhetssituasjonen, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Sammen med Cathrine Lagerberg, etterretningskoordinator i Forsvarsbygg, er de nå ute med boka «Den nye frontlinjen - geopolitikk, risiko og felles ansvar». Boka peker på hvordan norsk næringsliv har blitt en frontlinje i nasjonal sikkerhet. Den beskriver et dramatisk skifte der private virksomheter nå må forholde seg til trusler som tidligere var forbeholdt etterretningstjenester og forsvar. - Må våkne opp snarest Et nytt geopolitisk landskap stiller nye krav til sikkerhet og totalforsvar. - Alle må ta i et tak, og næringslivet må selvfølgelig også være med. De som enda ikke har våknet opp, inkludert offentlig forvaltning, bør gjøre det snarest, sier Røseth til Dagbladet. SVALBARD: Russiske myndigheter reagerer kraftig etter norske myndigheter tok et russisk skip i arrest på Svalbard. Video: NTB / Storyblocks / Natfogaz / AP / Reuters. Reporter: Silja Furset. Han peker på at vi har totalforsvarsmeldingen, og politiske uttalelser fra statsminister Jonas Gahr Støre om at ting er alvorlig. Samtidig er det en forskjellig trusselforståelse i det norske samfunnet og hos forskjellige virksomheter. - Det er også vanskelig å omsette meldinger og trusselvurderinger til konkrete tiltak og handlinger, sier Røseth. I boka skriver forfatterne at totalforsvaret må bygges opp i fredstid, og vi har relativt god tid. Arbeidet har startet, men det er viktig å øke tempoet i dette arbeidet. - Hvis vi ikke klarer det i fredstid, så blir det under store kostnader i krise eller krig. Forsvaret har lært at hvis de øver i fredstid, vil de være bedre forberedt til å håndtere en krise. Den samme strukturen som er etablert skal fungere i situasjoner som eventuelt oppstår, sier han. Det samme er tilfellet for landets små, mellomstore og store bedrifter. - En bedrift som opplever digital inntrengning, tap av teknologikunnskap, eller sabotasje må ha øvd på hva de skal gjøre i en slik situasjon. Øvelse er også en forutsetning for å kunne håndtere både en holdning til at ting kan skje, og at man kan agere raskere når det inntreffer, sier Røseth. Den sivile beredskapen må økes, hvis ikke kan forsvarsevnen svekkes. - Forsvaret er helt avhengig av det sivile samfunnet for å kunne drive sine operasjoner, sier Røseth. Da boka «Den nye Frontlinjen» ble presentert i Oslo Militære Samfund, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen følgende: - Når man leser denne boka, vil man få et verktøy. Men ikke minst også helt konkrete tips og konkrete råd på hvordan Norge kan styrke hele sin motstandskraft gjennom et enda mer bevisst forhold til totaliteten i totalforsvaret. BOKBAD: Cathrine Lagerberg, etterretningskoordinator i Forsvarsbygg, debattleder Kjell Inge Bjerga (i midten) og Tom Røseth fra Forsvarets høgskole, presenterte og debatterte boka Den nye Frontlinjen i Oslo Militære Samfund. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet. Fem viktige punkter For Forsvaret haster det mer å få på plass noen viktige brikker. Hvis Norge skal bygge opp en stor nok avskrekking mot Russland, peker forfatterene på flere sentrale punkter som må prioriteres de neste åra: • De neste to åra bør Norge øke ammunisjonslagre dramatisk, men først levere til Ukraina. Så lenge Ukraina klarer å forsvare seg, vil ikke Russland ha mulighet til ytterligere militære eventyr. Forsvarsindustrien må prioriteres inntil vi er over kneika med å støtte Ukraina og øke egne lagre. • Utbedring av kritisk forsvarsinfrastruktur og transportårer til forsyning fra kystområder til eget forsvar og for Sverige og Finland må påbegynnes. Svakhetene i infrastruktur og beredskap må identifiseres og håndteres. ANKLAGER: Vladimir Solovyov kommer med en rekke slengbemerkinger og bisarre anklager mot Norge under en sending 3. september på det russiske propagandaprogramet «Full Contact», som går på den statsstyrte russiske tv-kanalen Rossiya 1. Reporter: Ida Reian • Vi bør lansere program for sivil beredskap og styrke koblingen mellom befolkning, næringsliv, sivilforsvar og Forsvaret, og muliggjøre bedre støtte fra sivilsamfunnet. • Samhandling i beredskapsråd bør trenes og bedres på alle nivå, ikke minst i de kommunene der rådene er mindre aktive. Vi må sikre at kommuner med mindre ressurser likevel får til samhandling på tvers av totalforsvaret og med sivilbefolkningen. • Best mulig sikring mot cyberangrep er viktig, med forberedt kobling opp imot sivile kompetansemiljøer, noe som har vist seg svært viktig i Ukraina. - Det er disse tiltakene soim haster mest, og de andre punktene tar litt lengre tid. Men de bygger på hverandre, og uten disse kommer vi ikke på det nivået vi ønsker å være om fem år, sier Røseth. - Hvis vi klarer å få gjort disse tiltakene så er vi bedre i stand til å stoppe det som eventuelt måtte komme? - Vi er bedre i stand til å støtte Ukraina, og blir bedre i stand til å forsvare oss selv. Men dessverre så er vi en mindre stat som fortsatt er veldig avhengige av våre allierte, sier Røseth. De andre punktene som strekker seg fra de neste to årene og framover, handler om å utvikle nasjonal produksjonskapasitet for kritisk forsvarsmateriell, samarbeid med de næreste allierte som Storbritannia, de nordiske landene og Baltikum, og utvikle kapasiteter som droner og cyberoperasjoner. - Det å bedre Forsvaret, og ikke minst totalforsvaret, vil avskrekke en potensiell motstander som vurderer å utfordre oss. - Altså Russland? - Ja, og da er det snakk om å holde ut. Hvis ikke vi bygger ut og klarer å forsvare oss, hvorfor skal vi kreve at andre skal gjøre det for oss, spør Røseth retorisk. DRAMATISK VIDEO: Ukrainske spesialstyrker viser hvordan de gjenerobret landsbyen Andriivka-Klevtsove og tok 30 russiske soldater til fange. Video: Instagram / Google Earth. Reporter: Christian T. Castberg En grunnleggende forutsetning for å få alliert hjelp er å avsette ressurser til å forsvare seg selv. - Vi har ikke de samme allianserelasjonene lenger, selv om de fortsatt er viktige, så er det usikkerhet. Derfor er en finsk tilnærming hvor man har et sterkt forsvar, totalforsvar og beredskap, noe vi bør strekke oss etter, sier Røseth. Han mener at den sikkerhetssituasjonen vi har nå, ikke er en situasjon hvor vi kan holde pusten å håpe på at det går over. Det er sannsynlig at det blir en varig spent situasjon med Russland. - Det internasjonale bildet kan også forandre seg, som vi har sett i Midtøsten, men også eventuelt Kina og USA kan utvikle seg i negativ retning, sier han. 30 år med usikkerhet Verdensorden er forandret, og forfatterene mener at vi sannsynligvis må leve med denne politiske usikkerheten de neste 20 til 30 åra. - Ja, med den kunnskapen vi har nå er det vår vurderingen. Uansett utfallet av krigen er det vanskelig å se for seg et Russland som tar et oppgjør med krigen som normaliserer relasjonen med Vesten. Selvfølgelig er det avhengig av oss også, men det er vanskelig å se for seg en avslutting som gjør at relasjonen med Russland blir bedre, sier Røseth. Russland har gjennomført en rekke sabotasjehandlinger, dataangrep og andre hybride operasjoner mot både Norge og andre europeiske land. I boka skriver forfatterene: «Sammensatte trusler har som mål å svekke motstanderens vilje eller evne uten å utløse full krig. Truslene og utførelsene skjer ofte skjult, fordekt og i gråsonen for å unngå direkte militær konflikt, og er vanskelige å attribuere.» - De russisk etterretningstjenestene har veldig stort handlingsrom i dagens situasjon, og vil dessverre fortsatt ha det framover i tid. De bruker proxyaktører som organisert kriminelle, og rekrutterer også vanlige mennesker til å utføre oppgaver som kan være ildpåsetting, sabotasje eller fotografering. De er også veldig kapable innen cyberdomenet, sier Røseth. - Har vi sett større aktivitet fra disse enn nå? - Nei, selv om de er i krig med Ukraina, så har de ressurser til å utføre hybride operasjoner under terskelen for krig i Europa. De tar mer risiko, og det blir mer sabotasjeoppdrag spesielt rettet mot de som gir støtte til Ukraina. - Har vi ikke de metoder eller ressurser til å stoppe det? - Nei, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og etterretningstjenesten har en del ressurser. Det samme har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) innenfor cyberområdet, men de møter på veldig kapable aktører. Han mener disse organisasjonene har begrensede ressurser til å avdekke alt som skjer på dette feltet. - Skremmende stort handlingsrom - De klarer å stoppe ganske mye, men det er fortsatt et handlingsrom for disse trusselaktørene som er skremmende stort, sier Røseth. - Hva er årsaken til det, hvorfor er det sånn? - Årsaken er at det er lettere å være på offensiven enn å være på defensivt. Med kløktighet rekrutterer de mennesker som det er vanskelig å avdekke er rekruttert. Enten til etterretning eller sabotasje eller annen aktivitet, sier etterretningsspesialisten. Han mener at verktøyene til våre sikkerhetstjenester er brukbare, men at PST har en del begrensninger som et demokratisk samfunn setter pris på. Samtidig gjør det oss mer sårbare. - Det er dilemmaer mellom beskyttelse, sikkerhet og demokratiske prinsipper som gjør at vi er og blir sårbare. Vi klarer ikke å sikre oss mot alt, sier Tom Røseth til Dagbladet.