Lesing, Leselyst

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Vår evne til konsentrasjon svekkes. Hvis vi destruerer alle telefoner med internettilgang, er kanskje mye av problemet med dalende leselyst løst. Men for å redde språket og demokratiet, må vi begynne med å satse på de fellesskapene som faktisk fungerer. Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) inviterte tidligere i år litteratursektoren og andre relevante aktører til å komme med innspill til en leselyststrategi for voksne. De stilte store spørsmål om hva man tror er bakgrunnen for at folk ikke leser mer, og hva man kan gjøre for å øke lesekompetansen i befolkningen. Her er innspillene fra Litteraturhuset i Bergen. Hvem ønsker KUD å nå med denne strategien? Her er noen forslag: ● De som nesten er analfabeter og har lav lesekompetanse, og dermed har lavere mulighet til å delta i samfunnet ● De som ikke har lest en bok på mange år, fordi de heller ser på telefonen ● De som ikke leser like mye som før, fordi de heller ser på telefonen ● De som leser mye og ønsker et fellesskap rundt lesingen Her er det overlappende aldre og segmenter, som krever ulike tiltak. Litteraturhuset tilbyr mange arrangementer for å styrke leselysten til Bergens befolkning. Foto: Helen Wesnes Spørsmål fra KUD: Hva er de største utfordringene knyttet til voksnes leselyst i dag? Hva er årsakene til at noen leser mye, mens andre leser lite eller ingenting? Den største utfordringen er at altfor mange ikke kan orientere seg i samfunnet, at informasjonsstrømmen kan oppleves stor og uoversiktlig. Dette virker å gi en svekket evne til konsentrasjon. I tillegg er vi blitt avhengige av elektronikk. I et beredskapsperspektiv, der ett av flere mulige scenarioer er bortfall av strøm i dagevis, vil f.eks. å kunne lese viktig informasjon være avgjørende. Dersom man har god tilgang på litteratur i oppveksten og dersom det blir lest mye hjemme, og man blir lest for som barn, legger dette et godt grunnlag for både lesekompetanse og leselyst. Leserundersøkelsen 2026 viser at de fleste foreldre med barn under ti år leser for barna sine, men én av fire gjør det ikke. Foto: Lise Åserud / NTB Skolen spiller en helt avgjørende rolle i kampen for å utjevne forskjeller på leseerfaring en har med hjemmefra. Å lese og å skrive handler om å bevare språket, vår kultur, vårt samfunn og demokrati. Man kan argumentere for at man får nødvendig informasjonen om samfunnet gjennom det visuelle, gjennom lyd, gjennom små filmer, Reels. Men hvorfor skal man kaste på båten den grunnleggende menneskelige egenskapen lesing faktisk er? At leseevne og -frekvens går ned i samfunnet, er et sammensatt problem, og derfor er det mange og ulike løsninger for å vekke til live leselyst. Dersom vi destruerer alle telefoner med internettilgang er nok mye av problemet løst. Men det er kanskje for kontroversielt? Problemet og løsningen speiler samfunnet vårt, at vi lever i en fragmentert tid. Din offentlighet er ikke nødvendigvis den samme som min offentlighet. Vi får forskjellig info i feeden vår, og dermed er det så vanskelig å oppnå store fellesskap og felles løsninger på sammensatte problemer. Betydningen fellesskapet rundt litteratur og lesing gir, bør imidlertid ikke undervurderes. Det å komme bort fra algoritmetenkning og segmenter, det å åpne for at man kan glide inn på våger 'me ikkje har visst um', er viktig. Når folk er eksponert for ulik tematikk og stoff i media, blir det lest. At fotballstoffet blir lest på f.eks. bt.no henger sammen med at Bergens Tidende velger å prioritere det. Selv mennesker med lav interesse for fotball, må finne seg i å bli opplyst om stillingen, fordi det ikke er til å unngå. Under årets Bergen internasjonale litteraturfestival, i programposten «Er Noreg rusta til krig?», sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen at Forsvaret får rikelig over statsbudsjettet og er godt rustet, til krig. Det som nå er viktig, sa han, er å styrke samholdet og tilliten i samfunnet, å skape et sterkt fellesskap, noe denne festivalen her på Litteraturhuset er et eksempel på, sa han. Timothy Snyder og Jonas Gahr Støre på Vestlandskonferansen tidligere i år. Foto: Thor Aage Lillestøl Historiker Timothy Snyder ble intervjuet av Jonas Gahr Støre på Vestlandskonferansen tidligere i år, og pekte, som Kristoffersen, på at tilliten i samfunnet, samholdet og fellesskapet er avgjørende i et fredsperspektiv. Og hvordan oppnå det? Ved selv å ta del i samfunnet, sa Snyder. Ved å møte opp på organiserte aktiviteter, ta del i kulturopplevelser, engasjere seg sammen med andre. Dersom alle gode tiltak og innspill til strategien blir tatt til følge, oppnår vi det Jonas Gahr Støre avsluttet sin tale med under bokdagen: ● Vi kan avsløre falske nyheter. ● Vi kan stole på redaktørstyrte medier. ● Vi lærer å være kildekritiske. ● Vi kan gå på biblioteket og låne akkurat den boken vi vil. ● Vi kan kjøpe akkurat de bøker vi ønsker i bokhandlene – til en akseptabel pris. Og, må jeg legge til: Vi kan gå på litteraturhusene og oppleve innsiktsfulle, morsomme, tankevekkende og lærerike arrangementer.