Påvirker stress inntak av sterke smertestillende? Nå har norske forskere flere svar.

Påvirker stress inntak av sterke smertestillende? Nå har norske forskere flere svar. Forskerne ba friske folk synge foran et surt panel. Deretter ga de dem sterke medisiner. bt-link Kopier lenke bt-link Kopier lenke Se for deg at du får beskjed om at du straks skal gå inn i et rom og fremføre en låt a cappella foran et panel. Du får utdelt et hefte med ulike sangtekster, der slagere som «Take on me» med Aha og «Africa» av Toto står på listen. Du velger låt og åpner døren. Kroppen dirrer. På en storskjerm ser to mennesker på deg med steinansikt og gjør opptak mens du synger. Kanskje korrigerer de deg: «Nå sang du feil.» Du stotrer deg gjennom, skjelver kanskje litt. Omsider er sangen over, men det stopper ikke der. Nå får du beskjed om å løse nesten umulige matteoppgaver foran panelet. Og du har liten tid. Du er stresset, blodpumpen går, men du kommer deg gjennom. Når alt er over, spør forskerne deg hvordan du har det. Deretter settes det en dose smertestillende medikament intravenøst i blodet ditt. Høres det surrealistisk ut? Vel, nylig var 85 nordmenn med i dette forskningseksperimentet, helt frivillig. Ulike reaksjoner – Det høres kanskje vilt ut, men å stresse folk på denne måten er en veldig kjent metode i forskning, sier professor og forsker Siri Leknes. Det som ikke er fullt så vanlig, er å gi dem medikamenter. Nærmere bestemt opioidet opioideten fellesbetegnelse på stoffer som binder seg til opioidreseptorer i hjernen og nervesystemet, noe som demper smerte og gir en roende eller sløvende effekt. oksykodon. Det smertestillende legemiddelet er sterkt vanedannende og var sentralt i utviklingen av opioid-epidemien opioid-epidemien En av de verste folkehelsekatastrofene som har rammet USA og Canada. De siste to tiårene har nærmere 600. 000 mennesker dødd av en opioid-overdose i disse to landene, ifølge Norsk Helseinformatikk. i USA. I Norge har bruken av oksykodon økt kraftig de siste årene. På sykehusene gikk bruken opp med 67 prosent i perioden 2010-2021, ifølge studier. I primærhelsetjenesten var stigningen 87 prosent. I overkant av 80.00 personer hentet ut oksykodon på resept minst én gang i løpet av fjoråret, ifølge Folkehelseinstituttet. Det tok flere år med grundige forberedelser før Leknes og forskergruppen fikk oksykodon-eksperimentet sitt godkjent av etisk råd. etisk råd.At medisinsk forskning er godkjent av et etisk råd, betyr at en uavhengig fagkomité har vurdert prosjektet som etisk forsvarlig og gitt tillatelse til at det kan gjennomføre Så hva ville de oppnå? De fleste nordmenn vil få utdelt opioider i forbindelse med smerter eller etter en operasjon, forklarer forsker og førsteforfatter av studien, Marie Eikemo. Men hvordan man reagerer på disse medikamentene, er individuelt. Noen blir dårlige. Andre kjenner på sterk eufori. – Og vi vet at høyt stress over tid, som ved dødsfall eller skilsmisse, øker risikoen for opioidavhengighet, sier Leknes. Derfor ville de undersøke hva som skjer hvis man stresser en frisk person: Vil de ønske mer opioid? Siri Leknes er professor og leder for forskningsgruppen AffectiveBrains ved Universitetet i Oslo. Pressefoto: UiO Markante kjønnsforskjeller For å finne svaret gjorde forskerne som følger: Etter a cappella-sangen og matteoppgavene fikk hver av deltagerne injisert en væske intravenøst. Væsken inneholdt enten oksykodon eller placebo placeboPlacebo er en behandling som ikke inneholder noen aktive virkestoffer. I forskningen brukes det for å skille den faktiske virkningen av et legemiddel fra det pasienten opplever på grunn av forventning.. Oksykodon-dosen ga en merkbar rusfølelse hos de fleste. Ti minutter etterpå fikk de vite at de kunne få en ny dose injisert på slutten av dagen. De fikk selv bestemme om de ville ha mer eller mindre av effekten de nettopp opplevde. Mer om studien Etter at deltagerne hadde bestemt seg for en ny dose, måtte de gjøre en kort, men krevende oppgave for å få den. På en skjerm foran dem ble ønskedosen deres markert på en linje. Hver gang de trykket på en knapp, beveget en markør seg nærmere linjen. I snitt trykket deltagerne 667 ganger for å jobbe seg frem til dosen sin. Ti prosent jobbet knallhardt for ikke å få mer. Totalt møtte deltagerne opp på fire laboratorieøkter: to stressende økter og to mer hyggelige (kontrolloppgaver). Hver gang varte eksperimentet i tre timer. A cappella-sang og matteoppgaver er eksempel på én av de stressende øktene. I en annen økt ble deltagerne blant annet bedt om å gå på «jobbintervju» med et strengt panel. 85 deltagere i alderen 19–58 år (snitt 30) var med i studien. 66 av dem gjennomførte minst to av de fire øktene og er med i analysen. Forskergruppen Affective Brains ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, står bak. Marie Eikemo og Siri Leknes har ledet den. Og resultatet? Forskernes hypotese ble bekreftet. – Hvis du får opioid når du har vært gjennom stress, får du lyst til å ta mer, sier Leknes. Etter å ha blitt utsatt for mye stress ville deltagerne i snitt ha 89 prosent av oksykodon-effekten de hadde fått i første runde. Men her var det markante kjønnsforskjeller, som overrasket forskerne. Marie Eikemo er forsker og leder for forskningsgruppen AffectiveBrains ved Universitetet i Oslo. Pressefoto: UiO Mennene i studien ønsket å få rundt 15 prosentpoeng mer oksykodon etter stressoppgaver enn etter ikke-stressende kontrolloppgaver. Hos kvinnene fant forskerne ingen tilsvarende økning på gruppenivå. Studien tyder altså på at stress kan få særlig menn til å ønske mer opioid. – Undervurderer ofte effekten Et annet hovedfunn handler om effekten opioidet hadde: Ifølge deltagerne hjalp ikke opioidene mer enn placebo mot stresset. De følte seg ikke bedre. Likevel ville flere av dem ha mer. – Kanskje handler det om suget i seg selv, om lysten. Du føler deg ikke bedre, men ønsker rusen, sier Leknes. Så hva kan dette brukes til? Både Leknes og Eikemo har forsket på opioider i over 15 år. De mener det finnes like mange meninger om hvordan medikamentene skal brukes, som det finnes leger. – Men det vi viser nå, er at stress kan øke folks sårbarhet for å bli avhengige av opioider. Selv hos dem som i utgangspunkter er friske. Noen ganger er det riktig å gi folk disse medisinene, understreker forskerne. Men da må helsepersonellet også ha en plan for når man skal slutte. Leknes mener mange i helsevesenet undervurderer hvordan opioider kan endre folks adferd og valg. – Når noen har skikkelig vondt, har man lyst til å gi dem smertestillende. Men du tar ikke nødvendigvis høyde for at medikamentene også kan ha direkte effekt på valgene disse menneskene tar. Nå har vi vist at stress kan påvirke lysten på slike medisiner, sier hun. Begrensninger med studien De 66 deltagerne var friske og nøye utvalgte , så funnene kan ikke uten videre overføres til pasienter med rusproblemer, psykiske lidelser, tidligere traumer eller andre risikofaktorer. Forsøket ble gjort i laboratorium og med bare én dose, ikke i en virkelig situasjon med smerter, operasjon eller skade. Viktig påminnelse Egil A. Fors er overlege ved St. Olavs hospital og forsker på smerte. Han er enig i at leger ofte undervurderer hvordan sterke smertestillende kan påvirke folks adferd. – Vi tenker lett på opioider først og fremst som smertestillende: Hvis pasienten ønsker mer, kan vi tolke det som at vedkommende trenger mer smertelindring. Han husker hva en kvinnelig smertepasient sa til ham en gang: «Paralgin forte virker ikke egentlig på smertene, men det blir mye artigere å ha smerter når jeg tar det!» – Det er selvfølgelig bare én pasienthistorie, men jeg synes hun beskrev noe ganske presist: Ønsket om å fortsette med et opioid behøver ikke bety at den smertestillende effekten er god. Det er også derfor denne studien er interessant, mener han. Særlig mennene tok mer oksykodon etter stress uten at de rapporterte bedre stress- eller smertelindring. – Studien minner oss om at ønsket om mer opioid ikke bare handler om smerte eller om hvor godt man liker virkningen. Stress og situasjon spiller inn, men funnene tyder også på en slags dragning som ikke fullt ut kan forklares av det, sier han. Egil A. Fors har vært leder for Norsk forening for Smertemedisin i seks år. Han gikk av i juni i år. Foto: Privat Han understreker at opioider kan være svært gode medisiner ved sterke akutte eller kreftrelaterte smerter, men som hovedregel er det ikke en god langtidsbehandling. Helsedirektoratet anbefaler andre behandlingsstrategier ved langvarige smerter. – Som pasient bør man være oppmerksom dersom opioidet begynner å få andre funksjoner enn smertelindring, sier legen.