Stavanger universitetssjukehus (SUS) henter ekstern hjelp fra Deloitte for å kutte i antall pleiere

– Jeg er urolig. Vi tåler ganske enkelt ikke kutt i bemanningen, sier sykepleier Synne Pedersen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Etter tre år ved sykehuset jobber hun nå på lungemedisinsk avdeling. Der opplever hun at de har akkurat nok folk til å holde driften forsvarlig, men overhodet ingenting å gå på. Nå skal eksterne Deloitte-konsulenter undersøke om sengepostene klarer seg med færre pleiere på vakt. Hovedårsaken er at personalkostnadene har kommet ut av kontroll. Bare i juli ble kostnadene 35 millioner kroner høyere enn budsjettert. Overtid, ekstravakter og tillegg: 23,3 millioner kroner ekstra. Vikarbyråer: 9,1 millioner kroner mer enn budsjettert. – Vi har ikke én å miste. Konsekvensen vil gå direkte utover pasientsikkerheten, kompetansen og opplæringen av nye ansatte, advarer Pedersen. Sykepleier Synne Pedersen ved Stavanger universitetssjukehus (SU) opplever travle dager. Foto: Tor-Arne Vikingstad / NRK Hittil i år er budsjettsprekken på 425 millioner kroner. Årlig må SUS ut med over en halv milliard kroner i renter og avdrag på lånet til 12 milliarder kroner for å bygge nytt sykehusbygg. Da står bare halve sykehuset ferdig. Den samlede gjelden for de fire helseforetakene her i landet var 62,5 milliarder kroner i 2024. Forsvarer konsulentbruken Administrerende direktør ved SUS, Helle Schøyen, mener eksterne konsulenter er et nødvendig grep for å snu skuten. Administrerende direktør ved SUS, Helle Schøyen. Foto: Rolv Christian Topdahl – Vi trenger å forbedre de økonomiske resultatene våre slik at vi driver innenfor de rammene vi har fått. Selv en moderat reduksjon i budsjettavviket vårt vil langt overstige kostnadene til ekstern konsulentbistand, og jeg mener at dette er et hensiktsmessig tiltak i nåværende situasjon. Hva Deloitte-oppdraget vil koste, nekter SUS å gi innsyn i. Sykehuset har avslått NRK sin klage om innsyn i timepriser og evalueringssum med henvisning til forretningshemmeligheter. SUS bestrider at det foreligger «lang og entydig praksis» fra Sivilombudet og KOFA hvor det fremgår at enhetspriser ikke er forretningshemmeligheter. Vi viser her til KOFA-sak 2024/1936. Saken gjaldt spesifikt timespriser i konsulentoppdrag, jf. premiss 28 til 30: Totalpriser i et tilbud er normalt satt sammen av en rekke priskomponenter og er sjelden unntatt offentlighet. Enhetspriser og timepriser derimot er opplysninger som lett anses å være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. 2020/666, avsnitt 36 med videre henvisninger. I nevnte sak hadde innklagede vedlagt en oversikt som gjorde det mulig for andre leverandører å regne seg frem til hverandres timerater, jf. avsnitt 32. Slik prisinformasjon gjaldt leverandørenes forretningsforhold, og var et brudd på taushetsplikten, jf. avsnitt 34.Dersom enhetspriser er egnet til å avsløre forretningsmessige forhold som leverandøren vil kunne ha konkurransemessig behov for å hemmeligholde, vil opplysningene også være relevante ved senere konkurranser eller overfor andre potensielle kjøpere, med mindre opplysningene er alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder jf. sivilombudsmannens sak 2010/65 og LF-2008-82111. Når slike opplysninger blir gjort kjent, foreligger det en reell fare for økonomisk tap eller redusert gevinst for den aktuelle leverandøren som får sine timepriser offentliggjort. Andre aktører i samme marked kan utnytte opplysningen kommersielt. Markedet for konsulenttjenester er ikke særegent, da det er mange leverandører på markedet. Aktørene er av ulik størrelse og kompetanse, og må antas å ha ulike prissettingsstrategier. For mindre leverandører kan det være viktig å sikre offentlige oppdrag, mens det for større aktører kan være viktig å sikre større volum, sml. klagenemndas sak 2015/143, avsnitt 53. Videre fremgår det av avsnitt 31 at: Timeprisene til konsulenttjenestene er her satt ut fra ulike prissettingsstrategier som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Leverandørenes timepriser er dermed i utgangspunktet taushetsbelagte opplysninger, og å utlevere dem utgjør et brudd på forskriften § 7-4, jf. forvaltningsloven § 13. Vi er enig i at det er normalt sett er grunnlag for å gi innsyn i totalprisen i et tilbud. Likevel kan innsyn nektes også for totalpris dersom denne er egnet til å avsløre enhetsprisene eller forretningshemmeligheter på andre måter. I denne aktuelle saken foreligger det ikke en totalsum, men en evalueringssum. Den er beregnet på et gjennomsnitt av leverandørenes innleverte timepriser for de forskjellige konsulentnivåene. Ettersom leverandørene bare har levert inn to konsulentnivåer, vil SUS ved å gi innsyn i denne summen, nærmest avsløre timeprisene dersom det gis innsyn i disse. Innsyn i evalueringssummen nektes derfor med hjemmel i offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13. Mener pleierne må rekke over mer Sykehusledelsen vil ha full gjennomgang av bemanningen av sengepostene. Kortsiktige kutt er ikke lenger nok til å løse krisen. Tall viser at hver pleier i dag håndterer 14 prosent færre liggedøgn enn for fem år siden. – En viktig del av prosjektet er å gjennomgå bemanningsplanene i alle de ordinære somatiske sengepostene og se dette i sammenheng med blant annet beleggsprosent . Både hensynet til pasientsikkerhet og HMS vil være en del av dette, forsikrer Schøyen. Men reaksjonene fra fagforeningen lar ikke vente på seg. – Vi opplever det som provoserende at man igjen skal inn og se på sykepleiergruppen, sier Gunn Elin Rossland, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund. Gunn Elin Rossland, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Helse Stavanger. Foto: Arild Eskeland / NRK Hun mener ledelsen i stedet bør se på hele organisasjonen under ett. – Vi er allerede for få folk Rossland mener ledelsen snur problemet på hodet når de peker på personalkostnadene som hovedårsak til sprekken. – Vi er så marginalt bemannet at det er nettopp det som gjør at vi får utgiftene til overtid og merarbeid. Bemanningsplanene tar hverken høyde for sykefravær eller andre eventualiteter, sier Rossland. Hun viser til at sykefraværet ved de somatiske sengepostene ligger på mellom 10 og 15 prosent. – Hittil i år har vi hatt nesten 38.000 brudd på arbeidsmiljøloven. Hvilke andre bedrifter ville sluppet unna med noe sånt? Det er bare i helsevesenet, sier Rossland. I tillegg har overgangen til ensengsrom ved det nye sykehuset ført til økt behov for fastvakt på enkelte avdelinger. Slår tilbake mot ledelsens sammenligning Sykehusledelsen peker på sin side på at SUS har lavere produktivitet og høyere bemanning per pasient enn sammenlignbare sykehus. Det kjøper ikke fagforeningen. – Vårt inntrykk er absolutt ikke at vi er for mange sykepleiere. Vårt inntrykk er omvendt: Vi trenger den kompetansen vi har. Hvis de skal sammenligne oss med andre, må grunnlaget være riktig, mener Rossland, og utdyper: – I årevis har budsjettene vært lagt slik at bemanningen skal stå i stil med budsjettet. Det må være omvendt: Budsjettet må stå i stil med det faktiske behovet ute på postene. Helse Stavanger har bare hatt råd til å bygge halve sykehuset. I september skal sykehuset ta stilling til om de har råd til å bygge ferdig første del av byggetrinn 2. Foto: Arild Eskeland / NRK – Tvinges fram flere steder: Sannsynligvis bare begynnelsen At sykehusledelsen henter inn eksterne Deloitte-konsulenter til å granske bemanningen og ikke kan oppgi totalprisen, får kritikk fra fagfolk. – Jeg regner med at de begrunner det med forretningshemmeligheter og sånne ting. Innvendingen min til det er at sykehusene er kanskje den viktigste velferdstjenesten vi har i Norge, og at det bør være full åpenhet fordi det vedrører absolutt alle. Det sier Fanny Voldnes, redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi, som har forsket på konsekvensene av helseforetaksmodellen. Fanny Voldnes, redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi. Hun har forsket på foretaksmodellen. Foto: Fagforbundet / Fagforbundet Hun mener sykehusledelsen bommer når de overlater bemanningsanalysene til eksterne rådgivere. – Lokal ledelse på en avdeling er best egnet, sammen med tillitsvalgte, til å vurdere hva som er behovet, og hva man kan effektivisere på. Da blir det veldig merkelig å sette disse vurderingene ut til eksterne, som ofte er rene skrivebordsfolk som ikke har muligheten til å vurdere verken behov eller sykdomsforløp, sier hun. Med store byggeinvesteringer og tyngende rentekostnader tror hun at bemanningskutt vil tvinge seg fram flere steder. – Dette er sannsynligvis bare begynnelsen for sykehusene hvis det ikke gjøres endringer i finansieringen av sykehusbygg. Lav grunnbemanning gir pene budsjetter som lett sprekker på grunn av stor vikarbruk som er dyrere. Når man kutter over mange år, når man også en smertegrense hvor det kan gå utover pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. Tidligere var sykehus styrt av fylkeskommunene, men i 2002 gikk sykehusene til å bli styrt som selskaper - eller foretak. Målet var å få bedre økonomisk kontroll og styrke pasientbehandlingen. Staten eier fortsatt helseforetakene, men de drives etter selskapsprinsipper - selv om de ikke kan gå konkurs. Fire regionale helseforetak (RHF) fikk ansvaret for de øvrige helseforetakene som leverer helsetjenestene til pasientene. Helse Nord Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Sør-Øst Gjenbruk er ikke alltid løsningen Professor i helseøkonomi ved NTNU, Jan Magnussen, peker på at eksterne konsulenter bringer med seg klare dilemmaer. – Fordeler og ulemper handler vel om økt analysekapasitet, «utenforblikk», utfordringer med å sette seg tilstrekkelig inn i driften og muligens manglende legitimitet, sier Magnussen. Jan Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU. Foto: NTNU Det er heller ikke sikkert at kuttmetoder sømløst kan kopieres fra andre steder. – Fallgruver vil vel være å anta at de løsninger man har valgt andre steder automatisk kan overføres til SUS. Generelt vil vellykketheten av dette avhenge av både konsulentenes kompetanse og organisasjonens endringsvillighet. Magnussen peker på at sykehusledere står i en nærmest umulig skvis: – Dette er en svært kompleks virksomhet hvor man skal koordinere mange ulike typer aktiviteter i et krysspress mellom begrensede økonomiske rammer, profesjonenes ønsker om bemanning og arbeidsvilkår og pasientenes behov for tjenester. Tror ikke på stram tidsfrist Selv om konsulentbruken vekker reaksjoner, erkjenner fagforeningen at situasjonen har kjørt seg fast. De har nå fått plass i prosjektgruppen, men reagerer på at prosjektet skal være i mål innen 1. november. – Tidsfristen er altfor kort til å gjøre et grundig arbeid i en sak som betyr så mye for de ansatte. Selvfølgelig hjelper det at vi får sitte ved bordet, men det avgjørende er om vi faktisk blir lyttet til. Det er vi skeptiske til, sier Rossland. Sykepleier Synne Pedersen ved Stavanger universitetssjukehus har travle dager på jobb, og er bekymret for kutt i bemanningen. Foto: Tor-Arne Vikingstad / NRK Sykehusdirektør Helle Schøyen understreker på sin side at prosessen rigges for bred involvering utover høsten. – Jeg mener vi har etablert en god organisering med tydelige mål og involvering av både lederlinjen, tillitsvalgte og vernetjenesten. Situasjonen vi er i nå er uholdbar for alle. Vi må gjøre de tiltakene som er nødvendige slik at helsepersonell kan konsentrere seg om det de er opptatt av: Å gi god pasientbehandling. Konsulentene fra Deloitte har erfaring fra sykehusøkonomi, klinisk erfaring og bemanningsplanlegging ved flere helseforetak.