Tusenvis har gjort det den siste uken – men hvorfor heter det egentlig «defilering»?

2 De siste dagene har et ord som mange nordmenn sjelden bruker i dagligtalen, dukket opp igjen og igjen: defilering. Følg Sosialnytt på Google Tusenvis av mennesker har stått i kø utenfor Slottet for å få gå inn i Slottskapellet og ta et siste farvel med Kong Harald. Kongehuset omtaler dette som å «defilere forbi båren». Men hva betyr egentlig ordet – og hvorfor kalles det ikke bare å «gå forbi kisten»? Forklaringen ligger både i språket og i en gammel høytidelig tradisjon. Kongehuset gir selv en svært enkel forklaring: – Defilering betyr at de som ønsker, kan gå sakte forbi båren for å ta farvel med Kong Harald. Det er altså selve handlingen – den langsomme og høytidelige passeringen – som kalles defilering. Bokmålsordboka definerer verbet «defilere» som å gå eller marsjere høytidelig på linje. Et av eksemplene i ordboka er nettopp sørgende som defilerer forbi en kiste. Det litt fremmedartede ordet har ikke norsk opphav. «Defilere» kommer fra fransk. Ifølge Bokmålsordboka er ordet knyttet til fransk fil , som betyr «tråd» eller «linje». Det gir også mening når man ser hvordan en defilering foregår. Menneskene beveger seg i en rolig rekke forbi den døde. Man stopper normalt ikke opp for en lengre stund, men passerer stille og høytidelig. Ordet brukes også i militær sammenheng. Soldater kan for eksempel defilere forbi en general eller annen høytstående person. Det er derfor et ord med en tydelig seremoniell og høytidelig betydning. View this post on Instagram I forbindelse med kongelige dødsfall dukker gjerne et annet uttrykk opp: lit de parade. Det er ikke det samme som defilering. «Lit de parade» er fransk og betyr «paradeseng». Store norske leksikon beskriver det som en seng hvor en berømt avdød ligger til offentlig skue som en æresbevisning. Tradisjonen har blant annet vært brukt for statsledere, paver og andre kjente personer. Blant nordmenn som historisk har ligget på lit de parade, finner vi både Edvard Grieg og Edvard Munch. Når mennesker deretter går høytidelig forbi for å vise respekt og ta farvel, er det denne handlingen som kalles defilering. At nordmenn får anledning til å ta farvel med en avdød monark på denne måten, er heller ikke noe nytt. Slottskapellet har vært brukt i forbindelse med kongelige dødsfall helt siden prins Gustavs død i 1852. Ifølge Store norske leksikon blir en lukket kiste ved slike anledninger presentert på et såkalt castrum doloris , og publikum kan få anledning til å ta et siste farvel. Ved Kong Haralds båre er tradisjonen svært synlig. Kisten står på en fløyelskledd katafalk i Slottskapellet. Kongekronen og rikssverdet er plassert på båren, mens ordener er plassert ved fotenden. Vi skrev tidligere om hvordan publikum kan ta sitt siste farvel med Kong Harald i Slottskapellet. Defileringen har ingen komplisert funksjon. Den gir ganske enkelt mennesker muligheten til å være fysisk til stede og vise respekt før gravferden. For en monark får dette samtidig en spesiell symbolikk. Kong Harald var Norges konge i 35 år, og nå får befolkningen anledning til å gå forbi båren én etter én. Vi har også skrevet om Kongehusets klare regler for dem som ønsker å ta farvel ved båren. Tirsdag 8. september er siste dag med offentlig defilering. Slottskapellet holder da åpent fra klokken 10 til 19. Onsdag 9. september finner Kong Haralds gravferdsseremoni sted i Oslo domkirke. Så neste gang du hører at noen skal «defilere forbi båren», er betydningen egentlig ganske enkel: De går sakte og høytidelig forbi for å vise respekt – og for å ta et siste farvel. Kilder: Kongehuset, Bokmålsordboka/Språkrådet og Store norske leksikon. Følg oss på Facebook Følg oss på Instagram Følg oss på Google